Siste dag på samling og siste intervalløkt. Med Kvitfjells topper og fjellsider for anledningen kledd i hvitt. En skulle jo tro at en gjeng med ski-gale jenter ville blitt overstadig lykkelige over en utsikt kledd i uskyldighetens farge? Stort sett er høstens store samtaleemne når hvite flak skal dale fra himmelen og lage skispor! Men kombinasjonen hvit slaps, våte skisko og rulleski på beina var kanskje ikke den beste vi kunne tenke oss...

Det er ikke hver dag at alt er helt som vi kunne tenke oss. ...første gang vi tenker oss om. Men det er da lov til å tenke seg om to ganger! Så da var det på med lue, hals og hansker før det bar ut i fjellufta med et lite smil om munnen. Med regnvær i bunnen av bakken og lavende snø på toppen; 5x4 min med litt slitne bein gikk faktisk unna uten problemer. Å være flere jenter med rå og offensiv mentalitet er utvilsomt en fordel på sånne dager! Det er alltid en som ser noe positivt i det tunge, og løfter opp den som er litt sliten eller lei. 
 

Vibeke Skofterud og Astrid Urenholdt Jacobsen

Noen jenter er bedre på å snappe O2 enn andre. Men alle har godt av å trene på det. Forrige samling var spekket av lange fjellturer i Italia med fokus på å holde pulsen nede. Denne gangen har vi gjort det helt motsatte! Helt etter planen. Det kan høres merkelig ut, men en sentral del av å trene på det nivået vi gjør er å periodisere. I høyden trener vi mange timer for å bli utholdende. Da må det gå rolig. På Kvitfjell har hjertet pumpet tett opp mot sitt maksimale på intervall hver eneste dag. Det er dette som skal løfte kapasiteten og O2-opptaket. 
 

Therese Johaug og Marthe Kristoffersen

Siden sprintjentene ikke var med oss denne gangen, og vi bare var 6 utøvere i tallet, var nok noen inne på tanken om at det kunne bli litt tomt oppe på Bjørn Dæhlies paradis i Kvitfjell. Men på denne typen samling trengs det så mye støtteapparat at det nok var like greit at vi ikke var flere utøvere. Det var godt at fysioterapeuten hadde tid til å behandle alle hver dag, at fysiologen rakk å teste laktatverdier på samtlige under intervalløktene og at Egil kunne ”støte” seg opp fra siste- til førstemann på løpsdragene ;-)

På denne samlingen var vi igjen så heldige og få med oss egen kokk, denne gang vår kjære ” Tante Torbjørg” . Som i fjor ble vi bortskjemt med de deiligste frokoster, lunsjer og middagsretter. Viljen til å produsere tilsvarende når vi kommer hjem er absolutt tilstede, men evnene er kanskje ikke tilstrekkelige.
Det blir nok et nederlag å komme hjem til tørt brød til frokost og lunsj, nå da ganene er godt vandt med rykende ferske rundstykker og brød fra ovnen hver dag.

Marit Bjørgen og Marthe Kristoffersen

Onsdag kveld var det tradisjonen tro klart for årets kokkekamp på Kvitfjell. Vi disket opp med 3 retters middag med noen fantastiske retter, synes vi selv;-) Else-Marthe Sørlie Lybekk fra Sunn jenteidrett var med som rådgiver, og selvfølgelig var ”Tante Torbjørg” med for å se til at alt gikk som det skulle.
Til forrett laget vi sopp av årets kantareller, hovedretten bestod av laks, hjemmelaget potetstappe, asparges og gulrøtter, kronet med dessert av hjemmelaget bringebæris og eplekake. Fisken hadde Marit skaffet gjennom avtalen sin med eksportutvalget, den var av ypperste kvalitet! Vår vinekspert Kristin hadde stått for de røde dråpene, og satte prikken over i-en for en veldig hyggelig kveld på hytta.

Det har vært innholdsrike dager på Kvitfjell, og listen over ting som var bra er egentlig så lang at den blir kjedelig. Men det aller beste var å se Kristin tilbake på samling! Vi har savnet henne, og gleder oss til at det blir litt mer enn et par dager neste gang vi møtes. Da settes kursen mot Val Senales og mer snø. Kulden sniker seg nå innover landet og det kommer litt hvitt fra oven – men det er fortsatt 150 dager igjen til VM.
 
For å sitere Jokke &Valentinerne:
”Her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tida”
Du kjenner at sommerfuglene sniker seg på plass i magen da?

Det gjør vi ;-)