Skader som topputøvere innen ski pådrar seg, er bekymringsfullt. Slike skader medfører ofte fravær fra idretten og kan i noen tilfeller føre til at en utøver må avslutte sin karriere. De mest alvorlige skadene, som for eksempel kne og hode/ryggskader, kan også føre til kroniske problem og varig uførhet for utøveren.
For å øke denne kunnskapen har FIS skadeovervåkningssystem blitt startet opp i samarbeid med det norske selskapet, Senter for idrettsskadeforskning (FIS ISS). Dette er blitt etablert for alle disiplinene innen FIS (alpine, freestyle, langrenn, kombinert, hopp og snowboard). Gjennom dette systemet håper FIS å identifisere, beskrive og analysere skaderisiko og skademønster. Målet er å bruke denne kunnskapen til å redusere skaderisikoen blant topputøvere i fremtiden.
- Det er veldig bra at FIS er opptatt av dette. Vi vil følge nøye med på arbeidet. Det er avgjørende for idrettens eksistens i fremtiden at man treffer rette tiltak for å redusere skaderalle de tiltak som tidligere er satt i verk har gitt resultater. Alpinskader er sammensatt. Tiltakene fremover må baseres på fakta, og må kvalitetssikres av kyndige personer med riktig kompetanse, mener sportssjef Jørund Li.
Kneskader hyppigst
Etter tre sesonger har det vært mulig å analysere ulykkestilfellene innen ski. Det er åpenbart at det er en høy risiko for skade i disiplinene alpint, freestyle og i snowboard. Alle 278 skadesituasjoner i verdenscuprenn i alpint er blant annet kartlagt de siste tre årene. Der kommer det frem at 37,1 prosent av alle skadesituasjonene gjelder kneet, og 58 av disse utøverne hadde et avbrekk på 28 dager eller mer. Hjernerystelse og brukket bein skjer også ofte, men det er kneskader som er dominerende.
FIS medisinske komité er enig i at kortsiktige løsninger for en rask reduksjon i antall ulykker skal iverksettes. Ekspertisen til en rekke spesialister og nøkkelpersoner vil bli anvendt. Det nylig introduserte videoanalysesystemet av verdenscuprenn er også av stor nytte i denne prosessen. Formålet med video analysen er å vise i detalj ulykkes scenario og mekanikken i ulykken.
- Vi setter pris på alt arbeidet som er blitt gjort, med enestående støtte fra DJO. Dette virkelig satt i prosjektet. Etter å ha analysert resultatene av de første tre sesongene på tvers av disiplinene, er FIS ISS styringskomité i stand til å si at de viktigste fokus må settes på kneskader, mener Dr. Hubert Hörterer.
Etter at hopperne justerte farten ned og utstyret ble revolusjonert, minsket også antall stygge ulykker betraktelig. Det er tilsvarende Li og landslagssjef for mennene, Marius Arnesen, vil ha det i fremtiden.
- Det er veldig bra at dette blir gjort. I alpint er flere ting som påvirker omfanger av skader. Det er bakkeprofiler, hastighet og ikke minst sikkerheten i anleggene. For å eventuelt få ned farten, må regelverket endres, sier landslagssjef for alpingutta, Marius Arnesen.
- Det er kjempepositivt at FIS tar dette på alvor. Det å få til løyper som reduserer skadene, og ikke minst ser på regelverket i forhold til sikkerhet, sier generalsekretær Bård A. Amundsen.
Som et ledd i dette arbeidet, er det kommet inn punkter i det alpine reglementet om løypesetters plikter foran årets sesong. Endringen ble svært godt mottatt av blant andre renndirektør i Det internasjonale skiforbundet, Günter Hujara. Den forteller blant annet at løypesetter skal sette løypa med respekt for eksisterende sikkerhetstiltak og bakkepreparering. Løypesetter må også ta hensyn til hastighetskontroll. På verdenscup- og europacupnivå er intensjonen at hastigheten skal justeres ned. Super-G har fått en prosentregel for antall svinger i forhold til høydeforskjell.
- Det blir spennende å se om det vil få en fartsreduserende effekt, sier Li.
Nasjonene Canada, Finland, Frankrike, Tyskland, Sveits og Norge er inkludert i et ekstra studie for å kartlegge samtlige skader.